I en digital verden der printere, kameraer og kjøleskap er koblet på internett uten styring, kan hvem som helst ta over. Hva skjer når en frustrert elev utnytter dette til å avlyse en hel eksamen? Og hvordan sikrer du at dine enheter ikke blir en del av neste angrep?
Tenk deg dette: Det er eksamensdag. En elev, som kjenner på presset og frustrasjonen, bestemmer seg for å ta snarveien. På under ti minutter kjøper hen et DDoS-angrep fra det mørke nettet for knapt 100 kroner. Målet – sabotere eksamen ved å hacke seg inn på systemet. Få minutter senere er nettsiden «skoleeksamen.no» nede – eksamen må avlyses.
Dette høres kanskje ut som en film, men det er fullt mulig. Og det mest urovekkende? Angrepet kan bli utført av enheter du ikke engang visste var sårbare – printeren på møterommet, kameraet i kantina, kjøleskapet på personalrommet eller den gamle serveren i teknisk rom.
Når «alt er tillatt», er alt mulig
Vet du hva PC-er, skrivere, kameraer, TV-er og røykvarslere i din virksomhet faktisk får lov til å koble seg til på internett?
Hvis svaret er «alt» – altså at det ikke finnes en spesifikk «allow-liste» for applikasjoner, porter og URL-er – da sitter du med en digital tikkende bombe.
Uten strenge begrensninger og kontroll på hva enhetene dine har tilgang til, kan de uten videre bli utnyttet i større angrep, som DDoS, datatyveri eller infiltrering av virksomheten din. Slike kompromitterte enheter er ettertraktede verktøy i cyberkriminelles arsenal.
Hva er en «allow-liste», og hvorfor er det viktig?
En «allow-liste» (eller tillatelsesliste) er en oversikt over hvilke applikasjoner, tjenester og kommunikasjon hver enhet eksplisitt har lov til å utføre. Det er et sentralt verktøy i moderne sikkerhetsarbeid. I stedet for å forsøke å blokkere alt som er ondsinnet, definerer man heller hva som er lov – og blokkerer alt annet.
For eksempel: En skriver behøver kanskje kun å snakke med interne printservere. Et overvåkningskamera skal kun koble seg til et spesifikt lagringssystem. Alt annet trafikk er unødvendig og potensielt farlig.
Ved å bruke «allow-lister» per enhetstype, kan man drastisk redusere angrepsflaten og samtidig få bedre oversikt over hva som skjer i nettverket.
Zero Trust i praksis – mer enn bare et buzzword
Mange forbinder Zero Trust med identitet og tilgangskontroll, men det stopper ikke der. Et ekte Zero Trust-miljø handler om å eksplisitt tillate kun det som er nødvendig – og blokkere alt annet.
Dette betyr blant annet å sette opp «allow-lister» per enhetstype, slik at printeren kun får kommunisere med skriverdriverens server, kameraet med overvåkningsplattformen, og ikke med tilfeldige IP-adresser i utlandet.
Dette er ikke bare god praksis, det er også i tråd med krav og anbefalinger i:
- ISO 27001:2022
- NIS2-direktivet
- CIS Controls v8
Konsekvensene av mangel på kontroll
Uten kontroll over hva enhetene i nettverket ditt gjør, risikerer du:
- At din virksomhets IP-adresser blir svartelistet
- At omdømmet svekkes gjennom medieoppslag og tap av tillit
- At du blir juridisk og økonomisk ansvarlig for skade som oppstår
Hvordan nLogic kan hjelpe
I en verden der alt er tilkoblet, blir digital modenhet og proaktiv sikkerhet stadig viktigere. nLogic hjelper virksomheter med å ta kontroll, oppnå oversikt og beskytte både data, infrastruktur og omdømme.
Vi hjelper deg med:
- Å kartlegge og klassifisere enheter og trafikk
- Å etablere segmentering og policyer basert på Zero Trust-prinsipper
- Å sette opp konkrete «allow-lister» for applikasjoner og tjenester
- Å sikre at du møter kravene i aktuelle standarder og regelverk
nLogic kombinerer teknologisk spisskompetanse med erfaring fra en rekke bransjer – og vi står klare til å løfte din virksomhet til neste nivå – ta kontakt med oss i dag for å starte din reise.
Har du en «allow-liste» per enhetstype? Hvis ikke – start i dag.
Din digitale sikkerhet og fremtid avhenger av det.